Dørene gikk opp med et muntert smell og alle ble vinket inn av en smilende sjåfør. Det var Inger. Ho snakka som vanleg nynorsk, men sidan vi hadde skrive mange oppgåver i denne målforma, skjøna vi godt kva ho meinte. Ombord i bussen fikk vi servert munter drikke og frisk frukt av to andre hyggelige damer, nemlig Anne Kristine og Synnøve. Så bar det avsted i rasende fart ut i det blå, med god mat og drikke og kulturelle opplevelser i overflod. Da alle gikk av bussen etter en lang og fantastisk kveld, var hele gruppa enige om at dette absolutt ikke kunne være slutten på vårt fantastiske vennskap. Derfor fortsetter vi alle på skolen til neste år. Hvilke fag vi tar spiller ikke så stor rolle, bare vi får være sammen med gruppa vår.